Skrivetips for nye bloggere, til søknadskriving og generelt for å komme i gang

Skjermen er slått av og blikket festet rett ned i tastaturet. Jeg ser bare fingrene som skriver ned akkurat det jeg tenker her og nå. Det er ikke lov å stoppe opp i det hele tatt. Lyden av tastaturet skal høres konstant. Det er presskrivetid.

Jeg har etterlyst flere kunstnere som bruker bloggmediet og skrev om dette i et tidligere innlegg Om blogging og kunstblogger. Ofte hører jeg andre kunstnere som sier at de skulle ønske de var bedre til å skrive, at dette ofte er en hindring. Derfor noen tips om hvordan du kan komme i gang, enten for å blogge, skrive prosjektbeskrivelser eller annet.

Presskriving er en teknikk jeg benytter meg av for å komme i gang med en skriveøkt. Kall det gjerne tvang. Jeg ser ikke på skjermen, for da blir jeg heller ikke forstyrret av eventuelle skrivefeil og det er mye lettere og skrive helt uten stans. Det blir en bedre flyt i det at tankene jeg har, blir skrevet rett ned. En presskriveøkt kan vare fra 5 minutter til en halvtime. Selv pleier jeg skrive 20 minutter.

Etter endt skrivetid, så slår jeg igjen på skjermen og retter skrivefeilene.

Tidligere lot jeg presskrivinga være som den ble. Resultat ble ganske mange sider med tekst som var kjedelig å lese, og det ble tiltak å gå tilbake for å finne ideer til noe å skrive om.

Nå lagrer jeg presskrivinga, etter at skrivefeilene er rettet, i et eget dokument. I et nytt dokument slettes alt som er uviktig, som jeg har skrevet mest for å holde meg selv i gang, finner punkter som er bra, ser på rytmen, endrer plass på avsnitt og prøver å lage en helhetlig tekst baser på presskrivinga.

Etter det så går jeg i gjennom teksten igjen i en printet versjon.  Leser hele teksten høyt for meg selv. Det er den beste måten å finne ut om det er en god rytme i teksten. Den skal være behagelig å lese høyt.

Hvis det blir flere temaer i ett innlegg, så kan de deles opp i den redigerte utgaven. Det kan også hende at jeg trenger mer materiale, at det jeg har skrevet bare er et ideutkast til en lengre tekst. Da går jeg dypere inn i ideen, gjør noe research, finner utfyllende materiale på internett eller fra bøker og bilder.

De periodene jeg klarer å daglig skrive sammenhengende i 20 minutter, det er de periodene som jeg merker at det er både enkelt og svært givende å skrive. Prestasjonsangsten for å komme i gang er nesten helt borte og i stedet klarer jeg å diskutere egne ideer gjennom teksten, komme fram til løsninger og ofte får jeg helt nye ideer til tekster eller kunstprosjekter under selve presskriveøkten.

For billedkunstnere i dag, så er det å kunne formulere seg skriftlig blitt viktig i forhold til søknadskriving, pressemeldinger og ikke minst for å kunne beskrive sitt eget kunstnerisk prosjekt. Lykke til.

Peter Greenaways "A Walk Through H"

Filmregissør Peter Greenaway er kjent for filmer som «Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker», «Arkitektens mage» og «The Pillow Book». I dag har jeg sett filmen «A Walk Through H» fra 1978.

Kameraets bevegelse er sentralt i filmen, hvordan det går helt nært på tegningene som henger i et kunstgalleri. Samtidig hører du en fortellerstemme som tar oss med gjennom en ganske merkelig reise i både tid og rom. Filmens undertittel er Reincarnation of an Ornithologist.

Her er et utdrag om filmens begynnelse, og du kan du lese mer av teksten her:

We slowly enter a gallery with many drawings displayed, each framed and situated adjacently on the walls. The narrator tells us that Tulse Luper arranged all the drawings for him while he was ill. The narrator tells us about some of the drawings, some given to him, some stolen, one of them stolen by him. We then arrive at a drawing that Tulse Luper says the narrator will probably need first. The drawing is focused on, Michael Nyman’s familiar music starts to play, and, on Tuesday morning, at a quarter to two, the journey begins.

Det var gjennom Greenaways film at den kjente filmkomponisten Michael Newman startet sin karriere. Hele filmen er 41 minutter.

http://ubu.artmob.ca/video/flash/player-viral.swf

Jeg kommer nok tilbake med flere tidligere filmer av Peter Greenaway. Det er interessant å se hvordan han bruker klare referanser til kunsthistorien, til både renessanse- og det flamske maleri. I dagens film er det i større grad likheter med konseptkunsten og tydelig spor fra Den nye bølgen.

Et tidligere innlegg om Den nye bølgen: Francois Truffaut og «Den nye Bølgen»

Om blogging og kunstblogger

De siste dagene har jeg lest i boka til bloggeren Ida Jackson alias Virrvarr, Sosiale medier, – hvordan ta over verden uten å gå ut av huset. I boka står det at ordet blogg har en maritim forankring fra det å føre logg slik sjømenn alltid har gjort over værforhold, havner og andre hendelser av betydning. Blogg kommer fra weblogg som en tidligere lenkesamler kalte wee-blog. Og så ble det til blogg slik vi kjenner det i dag.

Det er i ordets opphav at jeg kjenner igjen egen intensjon for å skrive blogg. At det er en loggføring av egne prosjekter, ideer, arbeidsmetoder og tanker. Og det geniale med blogg er at i tillegg til at andre kan lese den, så har lesere også en mulighet til å kommenter, komme med innspill og bli samtalepartnere i arbeidssituasjonen.

Jeg håper i 2011 og se flere kunstbloggere, enten som publiserer bilder slik Nina Refsnes i NINARTIST gjør med stilleben fra atelieret, eller Andre Galis GaliBlog med bilder fra utstillinger og utstillingsåpninger. Cecile Nissen har fokusert på det kultur- og kunstpolitiske i sin blogg. Bildet under er fra bloggen til Nina Refsnes.

Andre bloggere som skriver om arbeidsprosesser finnes oftere blant forfattere enn billedkunstnere. Trampolineland av forfatteren Vidar Kvalshaug er en av mine favoritter. Bloggene og andre nettsider er samlet under fanen lenker. Tips om andre kunstblogger tas i mot med takk.