Filmregissør Peter Greenaway er kjent for filmer som «Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker», «Arkitektens mage» og «The Pillow Book». I dag har jeg sett filmen «A Walk Through H» fra 1978.

Kameraets bevegelse er sentralt i filmen, hvordan det går helt nært på tegningene som henger i et kunstgalleri. Samtidig hører du en fortellerstemme som tar oss med gjennom en ganske merkelig reise i både tid og rom. Filmens undertittel er Reincarnation of an Ornithologist.

Her er et utdrag om filmens begynnelse, og du kan du lese mer av teksten her:

We slowly enter a gallery with many drawings displayed, each framed and situated adjacently on the walls. The narrator tells us that Tulse Luper arranged all the drawings for him while he was ill. The narrator tells us about some of the drawings, some given to him, some stolen, one of them stolen by him. We then arrive at a drawing that Tulse Luper says the narrator will probably need first. The drawing is focused on, Michael Nyman’s familiar music starts to play, and, on Tuesday morning, at a quarter to two, the journey begins.

Det var gjennom Greenaways film at den kjente filmkomponisten Michael Newman startet sin karriere. Hele filmen er 41 minutter.

http://ubu.artmob.ca/video/flash/player-viral.swf

Jeg kommer nok tilbake med flere tidligere filmer av Peter Greenaway. Det er interessant å se hvordan han bruker klare referanser til kunsthistorien, til både renessanse- og det flamske maleri. I dagens film er det i større grad likheter med konseptkunsten og tydelig spor fra Den nye bølgen.

Et tidligere innlegg om Den nye bølgen: Francois Truffaut og «Den nye Bølgen»