Grasrotbevegelsen «Occupy Wall Street»

OCCUPY WALL STREET is a people powered movement for democracy that began in America on September 17 with an encampment in the financial district of New York City. Inspired by the Egyptian Tahrir Square uprising and the Spanish acampadas, we vow to end the monied corruption of our democracy …

En vakker høstmorgen kan få en til å tenke på rikdommen vi har i planter, dyr og mennesker. En annen rikdom ligger i transaksjoner, valuta, makt og børs. ”Occupy Wall Street” er en grasrotbevegelse i New York som kritiserer den sistnevnte rikdommen og særlig fordelingen av den.

Bevegelsen får stadig får flere tilhengere både i USA og utenfor landegrensen. De kritiserer finanstopper som tjener de største pengene i landet, mens middelklassen stadig er de som har mindre å rutte med. De demonstrerer mot at avstanden mellom fattig og rik stadig øker i omfang, og at det politiske systemet i stadig større grad styres ut fra økonomi og private selskapers interesser. Det at bankdirektører får svimlende lønninger mens skattebetaleres penger går til å hjelpe bankene, bidrar ikke til å svekke misnøyen. Tvert om.

Jeg synes det er interessant med denne type bevegelse og er på lang vei enig i kritikken de kommer med. Vi blir stadig fortalt at økonomisk vekst er det som må til. Det er det vi trenger. Men økonomisk vekst for hvem? Er ikke allerede gapet mellom i-landsøkonomi og u-landenes situasjon blitt stadig forverret? Mellom fattig og rik innenfor landene, også i Norge?

I dag sier alle politikere at de fattige landene må få bedre infrastruktur og bedre bærekraftighet. Og det er ingen uenig i. Men samtidig messer våre egne politikere om at vi må få større økonomisk vekst. Med større vekst, så må noen andre få mindre.

Filosofen Slavoj Zizek har engasjert seg kraftig i grasrotbevegelsen og holdt en appell den 9. oktober. Dette er noe av det han sa

: ….Starbucks cappuccino. Where 1% goes to the world’s starving children. It is enough to make us feel good. After outsourcing work and torture. After the marriage agencies are now outsourcing even our love life, daily. (…)

We don’t want higher standards of living. We want better standards of living. The only sense in which we are communists is that we care for the commons. The commons of nature. The commons of what is privatized by intellectual property. The commons of biogenetics. For this and only for this we should fight. (…)

What’s the Holy Spirit? It’s an egalitarian community of believers who are linked by love for each other. And who only have their own freedom and responsibility to do it. In this sense the Holy Spirit is here now. And down there on Wall Street there are pagans who are worshipping blasphemous idols. So all we need is patience. The only thing I’m afraid of is that we will someday just go home and then we will meet once a year, drinking beer, and nostalgically remembering what a nice time we had here. Promise ourselves that this will not be the case.

”Occupy Wall Street” har mobilisert sterkt gjennom sosiale medier, og på den måten blir dette en bevegelse som strekker seg utover New York. I flere storbyer både i USA og utenfor har bevegelsen startet opp og får stadig flere tilhengere. Det blir spennende å følge denne bevegelsen videre. Vil vi se et ”Okkuper Børsen” her hjemme tro?

Begge bildene er fra Wikimedia Commons.

Occupy Wall Street hjemmeside

Occupy Wall Street på Twitter

Facebooksiden til Occupy Wall Street

No 13 contemporary i Fredrikstad

Et nytt prosjektbasert, visningssted for kunst i Fredrikstad. Hurra! Jeg har skrevet en kunstanmeldelse av stedets første utstilling i Fredrikstad Blads lørdagutgave. No 13 contemporary har også sin egen blogg du kan se på.

Første kunstner ut er Stefan Christiansen som har laget arbeidet «Elleville dager». Bildet under er fra vindusutstillingen:

Her er to utdrag fra anmeldelse:

Røyken velter seg oppover. Maleriet er stille, men det oppleves ikke som stillestående på grunn av alle de malte valørene i den enorme røykskyen. Den dramatiske komposisjonen gjør den levende. En sterk kontrast er plankene som ligger der i total stillhet. Det er som rett etter en katastrofe da stillheten er til å ta og føle på.

Vi ser utstillingen «Elleville dager» i vinduet vi går forbi. Kunstneren, Stefan Christiansen har laget det spesielt for No 13 contemporary. I kunstspråket kaller vi dette et stedsspesifikt kunstprosjekt, der omgivelsene arbeidet vises i, inngår som en del av kunstverkets utforming og innhold. Her er det en dialog med brannstasjonen like ved som forholder seg til det å håndtere røyk og katastrofer.

Absolutt en utstilling å få med seg.

Skrivetips for nye bloggere, til søknadskriving og generelt for å komme i gang

Skjermen er slått av og blikket festet rett ned i tastaturet. Jeg ser bare fingrene som skriver ned akkurat det jeg tenker her og nå. Det er ikke lov å stoppe opp i det hele tatt. Lyden av tastaturet skal høres konstant. Det er presskrivetid.

Jeg har etterlyst flere kunstnere som bruker bloggmediet og skrev om dette i et tidligere innlegg Om blogging og kunstblogger. Ofte hører jeg andre kunstnere som sier at de skulle ønske de var bedre til å skrive, at dette ofte er en hindring. Derfor noen tips om hvordan du kan komme i gang, enten for å blogge, skrive prosjektbeskrivelser eller annet.

Presskriving er en teknikk jeg benytter meg av for å komme i gang med en skriveøkt. Kall det gjerne tvang. Jeg ser ikke på skjermen, for da blir jeg heller ikke forstyrret av eventuelle skrivefeil og det er mye lettere og skrive helt uten stans. Det blir en bedre flyt i det at tankene jeg har, blir skrevet rett ned. En presskriveøkt kan vare fra 5 minutter til en halvtime. Selv pleier jeg skrive 20 minutter.

Etter endt skrivetid, så slår jeg igjen på skjermen og retter skrivefeilene.

Tidligere lot jeg presskrivinga være som den ble. Resultat ble ganske mange sider med tekst som var kjedelig å lese, og det ble tiltak å gå tilbake for å finne ideer til noe å skrive om.

Nå lagrer jeg presskrivinga, etter at skrivefeilene er rettet, i et eget dokument. I et nytt dokument slettes alt som er uviktig, som jeg har skrevet mest for å holde meg selv i gang, finner punkter som er bra, ser på rytmen, endrer plass på avsnitt og prøver å lage en helhetlig tekst baser på presskrivinga.

Etter det så går jeg i gjennom teksten igjen i en printet versjon.  Leser hele teksten høyt for meg selv. Det er den beste måten å finne ut om det er en god rytme i teksten. Den skal være behagelig å lese høyt.

Hvis det blir flere temaer i ett innlegg, så kan de deles opp i den redigerte utgaven. Det kan også hende at jeg trenger mer materiale, at det jeg har skrevet bare er et ideutkast til en lengre tekst. Da går jeg dypere inn i ideen, gjør noe research, finner utfyllende materiale på internett eller fra bøker og bilder.

De periodene jeg klarer å daglig skrive sammenhengende i 20 minutter, det er de periodene som jeg merker at det er både enkelt og svært givende å skrive. Prestasjonsangsten for å komme i gang er nesten helt borte og i stedet klarer jeg å diskutere egne ideer gjennom teksten, komme fram til løsninger og ofte får jeg helt nye ideer til tekster eller kunstprosjekter under selve presskriveøkten.

For billedkunstnere i dag, så er det å kunne formulere seg skriftlig blitt viktig i forhold til søknadskriving, pressemeldinger og ikke minst for å kunne beskrive sitt eget kunstnerisk prosjekt. Lykke til.