Katti Anker Møller – 150 års markering

Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i full frivillighet og under vårt eget ansvar.

Kvinne- og likestillingskamp er fortsatt viktig. Det minner 150 års feiringen av Katti Anker Møller oss om.

Statsministerens nylige frierier til KrF og lefling med abortloven er én side. Og enda mer skremmende er populistisk tankegods om totalt abortforbud som foreslått i Polen, og den ultrakonservative presidentkandidaten i Brasils motstand mot abort.

At kvinner kan risikerer å ikke bestemme over egen kropp, i 2018, -det er ytringer vi må ta på alvor og kjempe imot. Derfor er markeringen og at vi blir påminnet om det viktige arbeidet til Katti Anker Møller viktig.

Katti Anker Møller var en foregangskvinne på kvinnesakspolitikk. Mest kjent er hun for initiativtager til De Castbergske barnelover. Hun startet også mødrehjem og var en viktig forkjemper for kvinners rett til å føde egne barn, selv utenfor ekteskap.

En annen viktig sak hun fikk fokus på var mødrelønn. Det er blitt vår tids barnetrygd. Hun luftet også ideer om avkriminalisering av abort, men her ble hun frarådet om å ytre dette fra sine nærmeste.

Forfatteren Monica Isakstuen leste høyt fra et kjente foredrag av Katti Anker Møller, “Kvinnenes fødselspolitikk”.

Katti-Anker-Møller-150år-markering

Kvinnene må ha egen rett over egen kropp. Det motsatte er slavedrivelse, leser Isakstuen for oss. Lovene fra den tiden ble skrevet av menn, selv om de i høyeste grad omhandlet kvinnekroppen.

Foredraget ble opprinnelig holdt for Venstrekvinnelaget i datidens Kristiania. Anker Møller snakket om mangelen på barselomsorg. Dette er temaer som også i dag er viktige, da kvinner ofte må forlate sykehuset etter kun et liggedøgn.

Teksten avsluttes med ”Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i full frivillighet og under vårt eget ansvar”. Dette kan jamføres med den pågående debatten om mulig innskjerping i abortloven.

Hele foredraget til Katti Anker Møller kan leses her på nettsiden Virksomme ord.

1,5 grad global oppvarming – Whats the fuzz?

Du har sikkert hørt at landene som undertegnet Parisavtalen har som ambisjon om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader. Og så skal de gjøre sitt ytterste for at den ikke skal nå 1,5 grader. Men hva har det å si, om det blir litt varmere enn i dag?

FNs klimapanel arbeidet med å finne mest mulig ut om hva som skjer ved 1.5 grad global oppvarming. 8. oktober ble rapporten om dette lansert og det viser seg at konsekvensene blir ganske store. Det vil si at vi trenger en rask avkarbonisering.

Den store utfordringen er at de globale utslippene må halveres innen 12 år. Og det er ut fra nivået i 2010. Den “gode” nyheten er at hvis vi kutter alle utslipp i dag, vil antagelig ikke oppvarmingen fortsette lenge etter, som tidligere antatt.

Hvor raskt må vi da starte og hvordan? En forsker illustrerte dette som en hoppbakke. 2020 er da vi virkelig må sette utfor og sterkt redusere utslippene. Og innen satsen før hoppet, innen 2030, må 45 % av klimagassutslippene, sammenlignet med 2010 nivået, være redusert. Derfra fortsetter utslippskuttet, visuelt illustrert ved hoppbakken videre nedover, helt til vi har nådd nullutslipp, og i tillegg har karbonfangst.

Det som var det nye med denne rapporten, var hvor tydelig forskerne peker på at de virkelig haster med en rask omstilling, at vi har langt dårligere tid på oss en tidligere antatt. Les mer om hovedfunnene fra rapporten i Miljødirektoratet faktaark «Hovedbudskap fra rapporten om 1,5°C»

Det er en del fordeler ved å forhindre at oppvarmingen ikke fortsetter til 2 grader, og de er oppsummert som følger av Miljødirektoratet:

  • 50 % reduksjon i den globale befolkningen som vil være utsatt for vannmangel
  • Ti millioner færre mennesker mister hjemmene sine på grunn av havnivåstigning
  • 50 % reduksjon i arter som vil miste halvparten av sine klimatisk gunstige leveområder
  • 2 millioner kvadratkilometer mer permafrost forblir i frossen form over århundrer
  • Én isfri sommer i Arktis hvert hundrede år, mot én isfri sommer hvert hundrede år

Hva er virkningene ved 1,5 grader global oppvarming? Det har Miljødirektoratet laget et fyldig og godt faktaark «Virkninger av 1,5 grader global oppvarming«.

Miljødirektoratet har også laget et faktaark om «Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100»

Flere faktaark og mer informasjon finner du her.

 

 

En pris mot seksualisert vold

I år gikk fredsprisen til to personer som har jobbet mot seksualisert vold i krig og væpnede konflikter. Nadia Murad og Denis Mukwege ble i tildelt prisen i fellesskap. 

Legen Denis Mukwege behandler voldtektsofre på et sykehus i Kongo. Han har spesialisert seg på behandling av kvinner, jenter og barn som er blitt voldtatt og skamfert av militssoldater. I et intervju sier han at prisen gir håp til kvinnene om at de ikke er glemt, om at verden vet hva de gjennomgår. 

Nadia Murad er i dag 25 år. For tre år siden ble hun tatt til fange av IS, voldtatt, brukt som sexslave og torturert. Etter at hun klarte å rømme, har hun vært åpen om overgrepene. Hun forteller om krigsforbrytelsene, tross at det er et vanskelig tema å snakke.  

I et telefonintervju med det svenske nobelinstituttet sier hun, etter at hun har fått vite at hun er tildelt prisen:

– Jeg håper at denne prisen kan føre til at folk aksepterer hverandre selv om de har ulik religion og at de kan leve i fred med hverandre.

Nadia Murad ble i 2016 ambassadør for FNs organ mot narkotika og kriminalitet (UNODC). Hun er den første som er blitt beskytter mot menneskehandel. Murad har skrevet en bok om sin tid i fangenskapet, «Den siste jenta».

Krig blir ført på kvinnekroppen. Mange ledere støtter det og har det som kampstrategi. I 2008 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som likestiller seksualisert vold med andre våpen, brukt i væpnet konflikt. Det er viktig at seksualisert vold ansees som krigsforbrytelser. Ledere, både politiske og militære, og overgriperne må stilles til ansvar for ugjerningene.

Og forhåpentlig vil årets pris sette fokus på et omfattende problem, med Mukwege som lege, Nadia Murad som offer, men nå som to tydelige stemmer i offentligheten.

Ny layout og ny start

Det er på tide å ta opp igjen bloggskrivingen. Her vil jeg dele meninger og tanker, samt skrive for å ytre og lære. Layouten er endret til å bli mer lesevennlig. 

Jeg ser allerede fram til mandag  om en uke, 8. oktober. Da skjer to viktige ting. FNs klimapanel skal lansere en ny rapport om 1,5 graders global oppvarming. Det andre er at forslag til nytt statsbudsjett legges fram.

Så i de kommende innleggene kommer jeg til å ta for meg særlig den ventede FN rapporten.

Historisk gufs i lokal idyll. Publisert på Kunstkritikk.no 22.02.10

Har publisert en kunstanmeldelse på Kunstkritikk.no fra en utstilling på Galleri F15 i Moss.

Per Christian Brown behandler spektakulære temaer på en nøktern måte, og de blir undersøkt i skillet mellom fiksjon og historiske fakta. Allikevel ble dette for sterk kost for en lokal FrP-politiker som gikk ut og ville kreve Browns utstilling, som fyller hele galleriets første etasje, stengt.

Les hele anmeldelsen her: Historisk gufs i lokal idyll.

Galleri F 15, Jeløya, med Kristoffer Myskja, Per Barclay, Per Christian Brown, Ragna St. Ingadóttir.  23. januar – 11. april 2010

Publisert på Kunstkritikk.no 22.02.10